9.1 Røde Kors og Dr Harald Engelsens lærebok 1926

Arbeidet ble fremlagt på den internasjonale konferanse om sjøfolks helse i 1926 i Oslo, Bergen og Trondhjem som Røde Kors tok initiativ til*1926-06-29. Røde Kors Konferansens høitidelige aabning i gaar. Aftenposten; 3.. Sanitetskaptein Engelsen fremla på konferansen en internasjonal anerkjent legebok for sjømenn,*Forslaget var utarbeidet av sjefen for Marinens Sanitet Carl L Manthey (1869–1933) sammen med Bernhard Gustav Sigurd Dahlstrøm (1882–1933), Harald Natvig (1872–1947) og Harald Engelsen. en særlig medisinsk kode for bruk over radio og standardiserte obligatoriske medisinkister.

Legeboken hadde et forord av polfareren Roald Amundsen (1872–1928)*Engelsen H. red. 1926. Legebok for sjømenn. Oslo, Norges Røde Kors. 410 ss.. Han skriver

«Norges Røde Kors har optat paa sit program et arbeide for aa bedre helsen i Handelsflaaten som ikke har tiltrukket seg den opmerksomhet det fortjener*Min utheving.. … Trods flere gode foranstaltninger er der langt igjen, før det kan sies, at dette arbeide har naadd en tilfredsstillende utvikling i alle land, som grenser mot havet.»

Sammen med Engelsen var overlege psykiater dr. med., Sigurd Dahlstrøm (1882–1933)*Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Dahlstr%C3%B8m Anvendt: 2019-10-13., sjefen for Marinens Sanitet Carl Ludvig Manthey (1869–1933)*Hvem er Hvem, 1930. http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0276.html Anvendt: 2019-10-13. og dr. med. Harald Natvig (1872–1947)*Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Natvig Anvendt: 2019-10-13. sentrale i utarbeidelsen av sjømannslegeboken.

Legeboken ble etter initiativ fra bankier T. E. Steen i Paris oversatt til fransk. Å få den internasjonalt vedtatt bød på problemer, men den fikk stor utbredelse. I 1927 ble det autorisert til bruk på alle norske skip. Samme år bevilget Stortinget 200 000 til fortsatt arbeid for sjøfolks helse*Sæter 1965; 115-ff..

Forslaget ble videre behandlet av en medisinsk kommisjon med representanter fra en rekke land og ble lagt frem på Røde Kors Konferansen i Tokyo i 1934*Aftenposten 1934-10-18; 6..

«N. R. K. [Norges Røde Kors] Har oprettet oplysningskontorer for sjømenn i de viktigste norske havnebyer og utgitt en lægebok for sjømenn. Denne lægebok har tjent som grunnlag for Røde Kors’ internasjonale lægebok for sjømenn som på Tokio-konteransen i 1934 blev anbefalt innført i alle sjøfarende land»*Storsteen 1937; 798..

Den første internasjonale godkjente legebok for sjømenn kom ikke før i 1967 da Medical Guide for Ships ble utgitt av WHO. Andre utgave kom i 1988 og tredje utgave i 2007.

Lægeboken fra 1926 inneholder også en oversikt over anbefalte medisiner*Den første norske liste finnes i FOR 1894-07-21 Om medicinalforsyning og kosthold på norske skibe. Det har kommet flere norske fornyelser av dele listen, men en internasjonal standard finnes ennu ikke. . Det ble ikke oppnådd internasjonal enighet om en slik liste. Konferansen vedtok at man skulle videreføre arbeidet og utvide det til ikke bare å gjelde helse, men sjømannens ve og vel i alminnelighet. Røde Kors hadde allerede på dette tidspunkt opprettet helsestasjoner for sjøfolk i flere norske havnebyer.

9.2 Blyforgiftningssaken

I 1931 oppsøkte en arbeider fra Marinens Hovedverft marinelege Harald Engelsen (1883–1954). Han mistenkte dette for å være blyforgiftning. Det viste seg å stemme og det ble til sammen diagnosisert 46 tilfelle ved verftet. Marinelegen Harald Engelsen var bedriftslege på Marinens Hovedverft*Navnene var Marinens Hovedetablissement (1820-1844), Horten Verft (1844-1849), Marinens Hovedverft (1849-1854) og Karljohansvern Verft (1854–1900). Ved organisasjonsendringen i 1901 ble Karl Johans verfts skipsbyggeri og mekaniske verksteder m.v. som en selvstendig sivil administrasjon underlagt Forsvarsdepartementet med navn Marinens Hovedverft (MHV). Fra 1948 ble verftet et selvstendig rettssubjekt og fra 1953 ble det overført Industridepartementet. I 1968 endret verftet navn fra Marinens Hovedverft til Hortens Verft. i Horten*Sommerfelt-Pettersen J. et al. 2004. Enda en folkefiende – om Harald Engelsen og blyforgiftningssaken i Horten. Tidsskrift for den Norske Lægeforening. 124; 3235–8..

Arbeiderene hadde vært beskjeftiget med skraping, rustbanking, maling med mønje, tetting av plateskjøter med mønje, såkalt dikking, autogenbrenning av nagler og ved opphugging av fartøyer som hadde vært blymalt og tettet med mønje. Arbeidet medførte innånding både av blyholdig damp og støv.

Det ble mye diskusjon omkring saken, og ikke bare blant legene i Horten. Saken ble også diskutert i avisen og spredde seg til hovedstadspressen. Det var ikke alle som satte stor pris på at marinelegen påpekte at Marinen forgiftet sine arbeidere. Det var også mye faglig uenighet i saken*Engelsen H. 1933. Blyforgiftning. Tidsskrift for den Norske Lægeforening, 53; 866-80, 929-40. 985-99. Engelsen H. 1936. Blyforgiftning i Horten fra et medisinsk og sosialt synspunkt. Nord. Med. Tidsskr.,2; 665-73..

«Da riktigheten av diagnosen ble bestridt, lykkedes det ved pressens hjelp å få nedsatt en sakkyndig kommisjon», skrev Engelsen*Engelsen H. 1950. Blyforgiftning. Oslo, Cammermeyers Boghandel Gustav E. Raabe.. Det var svært mange oppslag i pressen.

Etter henvendelse fra Forsvarsdepartementet til Sosialdepartementet oppnevnte regjeringen 24 nov 1933 den såkalte blykommisjonen. Mandatet var å undersøke tilfellene som var anmeldt som blyforgiftet, få brakt på det rene om det virkelig forelå forgiftning, undersøke arbeidsforholdene ved Marinens hovedverft med sikte på om der klebet feil ved systemer, og om det i tilfelle kunne reises berettiget kritikk mot institusjoner eller personer, og også søke opplysninger om forholdene ved andre verft og lignende virksomheter hvor bly eller blyforbindelser ble brukt. Medlemmene var professor Peter F. Holst (1861–1935)*Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Fredrik_Holst Anvendt: 2019-10-13. som formann, professor Klaus Hansen (1895–1971)*Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Klaus_Hansen Anvendt: 2019-10-13. og overlege Carl Arnoldus Müller (1886–1983)*Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Arnoldus_M%C3%BCller Anvendt: 2019-10-13..

Rapporten kritiserte verftet for ikke å ha tatt tilstrekkelig tak i problemet og gav Engelsen rett*St. prp. nr. 1. (1936). Tillegg nr 37. Om blyforgiftningene ved Marinens Hovedverft.. Arbeiderne fikk erstatning*Innst. S. Nr. 128a. (1936). Tillegg 2. Innstilling fra den forsterkede administrasjonskomite om blyforgiftningene ved Marinens Hovedverft m. v.. Engelsen fikk for sin innsats Universitetets gullmedalje for hygienisk forskning.

Professor Haakon Natvig (1905–2003) skrev*Natvig H. 1954. Det yrkeshygieniske arbeidet i Norge – utvikling, resultater og fremtidsmål. Nordisk Hygienisk Tidsskrift. 5-6; 96. at det frem til 1930 var sjelden at norske leger befattet seg med arbeidsmedisin. Det var to unntak. Det ene var Olai Lorange (1876–1965) som var sjef i Arbeidstilsynet og den andre var marinelege Harald Engelsen som gjorde systematiske yrkeshygieniske undersøkelser.

Fra 1930-årene kom det en markant endring i interessen for arbeidsmedisin gjennom arbeidet til Carl Schiøtz (1877–1938). Han ble professor i hygiene og bakteriologi i 1931*Han ble landets første bedriftslege ved Freia Chocoladefabrik i 1916.. Han var en sterk forkjemper for arbeidsmedisinen:

«Det forekommer et stort antall forskjellige yrkessykdommer i de ulike industrier, som ikke blir diagnostisert. Gå ut i fabrikkene og verkstedene og let etter dem og dere vil finne dem»*Schiøtz, Carl i 1930-årene iflg Bjørnson 1993; 176..

9.3 Sjømannslegeattest

Det første krav om legeattest for sjømenn kom i 1903*Indst. O. X. (1902–1903). Indstilling fra den af Stortinget valgte specialkomite til behandling af den kongelige proposition om statskontrol med skibes sjødygtighed mv. Det var et krav om legeundersøkelse innført allerede i 1863, men det var kun for emigrantskip. og Norge var ett av de første land i verden som innførte et slikt krav *Koren ES. 2009. Fortrinnelig skipsmateriell – fortrinnelige sjøfolk. Legeundersøkelser av sjøfolk i perioden 1903–1953. Fortid, 4; 45-ff.. Kravet gikk på tilfredsstillende syn, farvesyn og hørsel*LOV 1903-06-09 Om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed mv.; § 84. samt at man ikke brakte smitte med seg ombord*Ibid.; § 85..

Imidlertid var kravet til helse ikke nytt. For 1903 var alle sjøfolk også marinefolk, og marinen har utskrevet sjøvante og kontrollert deres skikkethet tilbake til begynnelsen av 1700-tallet. Kravet til var således ikke nytt, men at det var sivilt forankret og sivilt utført var nytt*Holmsen C. 1927. Bidrag til innrulleringens historie. Tidsskrift for Sjøvesen. 45; 115–20, 198–201, 365-8. Holmsen C. 1929. Indruleringens historie i Norge 1679–1910. I: Tønnessen JN. 1951. Mannskapsforhold i: Worm-Müller JS. (red.) 1923–1951. Den norske sjøfarts historie. Oslo, Cappelens Forlag. 3, 2; 466-76..